Tilbake i Salvador

Rio var fantastisk, bedre enn forventet. Men det vil jeg ikke fortelle om foer jeg faar lagt inn bilder. Kabelen til aa overfoere bilder ligger nemlig i en av de to koffertene mine som er litt fravaerende for oeyeblikket. Jeg hadde egentlig ikke tenkt aa skrive om dette, i frykt for at mamma skal freake helt ut, men jeg maa bare dele det med noen. Det har seg slik at Paul, han vi leide penthousen hos, hadde sagt seg villig til aa passe paa koffertene mine mens jeg var i Rio. Snill kar. Han skulle komme forige onsdag og sjekke oss ut av leiligheten, men han kom jo selvfoelgelig aldri. Saa jeg satte bare koffertene igjen i leiligheten og haapte at han skulle komme og hente dem. Meen det viser seg at Paul er paa ferie, og han aner ikke hvor koffertene er. De er muligens i leiligheten, men han vet som sagt ikke. Saa naa lever jeg i den usle ryggsekken min, som inneholder svette klaer, tannboerste og et par havaianas. Great. Men herregud, det ordner seg sikkert.

Og naa er jeg altsaa alene. Det gaar helt greit, for jeg moeter folk hele tiden. Folk paa hostelet har munndiare, og i dag paa stranda moette jeg til og med to norske jenter. Men jeg maa innroemme at jeg ikke er saa uavhengig som jeg trodde. Mye kjekkere aa ha noen jeg kjenner rundt meg, noen jeg ikke trenger aa vaere saa hypersosial med hele tiden. Noen som kan smoere meg paa ryggen, slik at faktisk kan sole meg bak og. Naa har jeg nemlig tidenes skille, hvit paa hele baksiden og roedbrun foran.
Saa naa vil jeg egentlig bare hjem. Jeg kommer helt sikkert til aa savne det livet her, men naa er det paa tide med litt Norge.

Buhu- no e'e sluttn

Jeg hater avskjeder. I går sa jeg hadet til vennene mine her, og det var ikke noe kjekt. Jada, vi skal holde kontakten og bla bla bla, men det blir aldri det samme. Det blir ikke i Brasil, det blir ikke det samme samholdet. I Norge er det så mye annet og så mange andre, og vi blir ikke avhengig av hverandre på samme måte. Her har vi bare hverandre, og henger sammen som erteris. Vi er litt som innvandrerne som flytter til Norge. Det er noen som blander seg med nordmenn, men de fleste holder seg til det gamle kjære og dyrker akkurat det. Jeg forstår dem. Men uansett, den verste avskjeden kommer om fem og en halv time. Mia og Kristina. Buhu. De går satt vi og grein og lo, grein og lo, en hel taxitur. Haha, taxi- sjåføren trodde sikkert det var noe kraftig galt med oss. 

Men nå er alt pakket og , og jeg finner ikke visumet mitt. Håper jeg ikke trenger det... I dag skal vi ordne oss herlig julefrokost på verandaen, spille kort og nyte den siste tiden sammen. Buhu.

Flyet til Rio går kl 17. Egentlig er jeg helt vill etter å dra til Rio, men nå går det liksom ikke helt opp for meg. Det er så mye annet å tenke på. Men når flyet daler ned over byen, og jeg får se Jesus- statuen, sukkertoppen, strendene osv, kommer jeg nok til å bli helt i hundre! Hostel er reservert, og nå krysser jeg bare fingrene som at yr.no har mistet bakkekontakten fullstendig. De kan da ikke mene at det skal regne hver dag jeg er i Rio, det går bare ikke. 

Nå er det bare ei uke igjen av blogger- karrieren min, nyt den!;p

Litt rotete bare

Vårin og Mia på stranda i går

Gjett hva mine to søte, små ordna til meg i går? Fikk adventskalandergave med maracuja- krem inni:) Glede!

Come fly with me, let's fly, let's fly away

Har endelig fått fallskjermbildene! Ja, det var to uker for seint, men hey, vi er i Brasil.

Tenn lys!

Dagene går med til å nyte Brasil i fulle drag og gjøre alt for siste gang. 

Haha

I går var det avslutningsfest med gateway, og det var ganske knall. Festen foregikk på taket av et hotell, med fine folk, god mat og ei utsikt av en annen verden. For å si som Knut Jørgen Roed Ødegaard ville sagt, øyenbrynene mine hadde problemer med å holde seg fast på pannen da jeg så utover byen. Først i går gikk det opp for meg hvor stor Salvador er. Vi har levd i vår egen lille gateway- boble, og ikke tenkt over at vi bor i en STORby. Jeg, Kristina og Ida stod sikkert en halvtime og bare så på utsikta, funderte over livet og følte oss bittesmå og ubetydelige. Etterpå dro vi inn, lekte stolleken, lagde pyramider og drakk caipiroscka com maracuja. Pyramidelaginga gikk hardt ut over magemusklene mine. Lo så fælt at det gikk nesten litt utover kvaliteten på pyramiden. Trist å tenke på at Brasil- oppholdet snart er over, kommer til å savne mange og mye, veldig mye. Utrolig bra gjeng som er her, og vi har jo ikke gjort annet enn å kose oss i 104 dager. Bortsett fra onsdag 25. november, den var litt deprimerende. Så da blir det vel 103 dager med kos, og det er ikke dårlig det. 

C- klassen, makan til klasse skal man lete lenge etter!

Stod opp tidlig i dag for å se på kremen av sandvolleyball i Brasil. Vi gleda oss masse, og var supergira der vi stod i køa og hørte på jublinga fra publikum. Kanskje litt nedtur at vi bare fikk med oss de tre siste minuttene av finalen... Men vi så premieutdelinga da i hvertfall. Yes. 

Var på Salvador Shopping i sted, og der jobber julepynten hardt for å banke inn litt julestemning. Men sorry, det funker ikke! Det er 35 grader, bikiniskille, sandvolleyball og svettedråper trillene nedover ryggen. Så langt unna jul du kan komme for å si det sånn. 

Gratulerer med første søndag i advent forresten. Vi sang "Tenn lys" da vi stod opp i dag, men det var ikke samme uten  julelysestaken til mamma. Fant også disse knallkule snowboard- klærne. Skjønner ikke helt poenget siden 97, 43 % av salvadors innbyggere aldri har sett snø, men det er vel ikke alt man skal forstå. 

Venter på bussen til shoppingen. Helt tilfeldlig pose selvfølgelig. 

Her er bilder fra kveldens oppdagelsesferd. Vi ble så rusa på god utsikt i går kveld, at vi bare måtte ha mer. Så hva gjør man? Jo, men klatrer opp på taket. Hvis man ser bort ifra at jeg fikk støt på ei strømledning, skrubbsår på leggen og at det ifølge Hege var en SVÆR kakkerlakk der, så var det meget fint. Skal opp igjen i morgen, må se det i dagslys også:)

Frysninger på ryggen, vind i håret. Det er vakkert. 

Sommerferie, juleferie, sydenferie, storbyferie!

Eksamen er overstått, og jeg er fornøyd. Fantastisk følelse å faktisk gjennomføre noe jeg ikke har peiling på i det hele tatt. Men samtidig føltes det helt feil å skulle gå rundt å gi tilbakemeldinger til folk jeg vet spiller fotball bedre enn jeg teller til ti. Dagen i går gikk med til å skrive øktplan tre ganger( jeg greide nemlig å slette den et par gang...), bite neglene ned til smertegrensa og legge dem i en fin haug på pulten og drikke noen liter cola. Jeg må også nevne at jeg fikk hjelp av fotballeksperten Nora og Papsen. Tack så mycket! Meen gårsdagen er lite relevant, for nå har jeg ferie på ubestemt tid!! Og den skal nytes til det fulle:) Først blir det kos her i Salvador, med strandliv, skoleavslutning, julegaveshopping og masse sosialt. På onsdag drar jeg til RIO DE JANEIRO med Beate, Marie, Jon og Eirik. Gleder meg gleder meg gleder meg. Det er en knall gjeng, så tror det kan bli festlig. Skal være i Rio i 4 dager, før jeg drar tilbake til Salvador, alene for første gang på 3,5 måned. Det blir rart å plutselig skulle gjøre noe på egen hånd, men sikkert veldig godt også. Og så drar jeg hjem til Norge onsdag om cirus to uker. Gleder meg til kjente fjes, kulde, brunost, norsk tv, kjøre bil, føle meg ren, bruke norske penger, smågodt og snø. Det skal selvfølgelig være snø når jeg kommer hjem. 

Stikk på strajnna æ no.

Skyt meg pliiis

"Forbered og gjennomfør en undervisningstime for objektgruppe 3 med fokus på angrepsspill- 2 mot 1- situasjoner, veggspill, overlapp." Faen. Jeg prøver virkelig å være positiv nå, men har mest lyst til å legge meg ned å grine. I går analyserte jeg og regna sannsynlighet for hvilke idretter jeg kunne komme opp i. Jeg var 542% sikker på å komme opp i basistrening eller jui jitsu, og hadde slagplanen klar. Og så får jeg fotball, og hele systemet mitt faller i grus. Det eneste positive med eksamenen min er at jeg skal ha objektgruppe 3, som i bunn og grunn er ei ganske kjekk gruppe. Men resten er ganske dystert. Hvis noen har et sterkt ønske om å briefe med kunnskaper om angrepsspill, er jeg tilgjengelig på skype, msn, facebook, blogg og mumseby resten av dagen! Til gjengjeld kan du få desember- stipendet mitt. Kanskje. 

Og hvis noen tilfeldigvis ramler over min kjære far; si at han må svare på meldinga mi!

Capoeira- barn i favelaen

Eksamen er vel overstått, og jeg er nøgd. Jeg forstod alle de 30 spørsmålene, og er 100% sikker på at jeg står. Og herregud, nå blir det pinlig hvis jeg stryker...

Feiringa bestod av Cherio- pizza, vors i penthuset, dansing på Bohemia og fæl brasiliansk rom. Æsj.  Men det var gøy! Ooog, jeg kom meg opp kl 09 dagen etter, for da skulle vi nemlig på tur til favelaen. 

Oddie og Mimmi på penthouse- vors

Favela betyr forresten slum, hvis du av en eller annen rar grunn ikke har fått det med deg enda. Og dette er nok noe av det jeg kommer til å huske aller mest fra Brasil- oppholdet. Folk var utrolig fattige og husene var falleferdige, men likevel var det koselig der. Alle hilste på oss, og vi opplevde ikke noe annet enn vennlige og nysgjerrige mennesker.  Anyway, jeg og fire andre jenter var med to av de brailianske lærerne til favelaen for å se på et Capoeira- prosjekt som Master Zambi (Capoeira- læreren vår) driver. Det går ut på å gi slum- barna et holdepunkt i livet, gjennom Capoeiraen, slik at de holder seg unna dop og kriminalitet.  Capoeria- barna møtte oss meg et stort gnis, og jeg smelta som en soft-is en solskinnsdag i juli. Jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig da en av sjarmtrollene tok Kristina i hånda, og ville ha henne med på Capoeria. Ingen spurte meg... Men jeg skjulte sjalusien bak kameraet mitt, og klipsa bilder i stedet.

 

Capoeira- Kristina!

Her er den berømte Master Zambi

Her er brønnen som de både drikker fra og vasker seg i. Fikk en liten støkk da en av guttene plutselig tok sats og hoppa oppi brønnen. Hvordan i helvete skal han komme seg opp, tenkte jeg. Men det ordna seg, de hadde jo selvfølgelig installert et tau i brønnen. Vanlig å bade i brønner da.

Siden sist har jeg også vært på kino hele to ganger. Vi skulle nemlig på "New moon," eller "Lua nova" som det heter på fint, på fredag, men det skjærte seg. Det var premiere, og selv om vi møtte opp 5 timer før og filmen gikk hele 10 ganger den kvelden, så var det utsolgt. Makan til hysteri. Så vi dro på "2012" i stedet. Det er det vi kaller bortkasta penger, for å si det sånn. På lørdag fikk vi derimot billetter, og vi fikk endelig sitte 2 timer å sikle etter kroppen til Jacob Black. Jeg gleder meg allerede til 3ern! 

Jeg kom opp i aktivitetslære- eksamen på torsdag btw. Men får ikke vite idretten før på onsdag. JEG GRUER MEG. Men fram til onsdag skal jeg bare kose meg og late som jeg er på sydentur. Eller, jeg skal være objekt på andres eksamener da, men det er bare kjekt.