fredag 13. november 2009

Ekstrem dag!

Helledussen for en dag! Starta med surfing på Praia Jaguaribe, der jeg nesten døde hele tre ganger. De to første gangene tryna jeg som bare rakkern foran brettet, og var sikker på å få brettet i hodet og drukne. Jeg spikra igjen øyelokkene og klamra meg fast til hodet, mens jeg venta på å se lyset i tunnelen. Den tredje gangen surfa Mia i rasende fart rett mot meg, og jeg så livet passere i revy. Meen her sitter jeg, uten så mye som et eneste blåmerke. Eller det er ikke helt sant. Jeg har faktisk ett blåmerke, men det er fra da Beate klemte huden min mot matta på jui jitsuen. 
Etter surfinga hoppa vi på første buss som skulle ta oss til havna. Vi skulle nemlig ta båten ut til ei øy hvor vi skulle HOPPE I FALLSKJERM. Jeg gjentar; hoppe i fallskjerm. Kommer tilbake til saken. Etterhvert fant vi ihvertfall ut at vi ikke kom til å rekke fram i tide med buss, så vi bestemte oss for å hoppe av bussen og finne en taxi i stedet. Og hvor hoppa vi av bussen? Joda, svarteste favelaen. Fikk litt panikk der vi stod med blondt hår, kamera og 2000 kroner hver i kontanter, men vi takla det fint. Fikk raskt tak i en taxi og rakk båten med 3 minutters margin. Det er det vi kaller bra timing. 
Her er øya hvor vi skulle hoppe. Husker ikke navnet. 
Så kom den store høgdaren, selve hoppet. 10 000 fot, 40 sekund fritt fall, 4 minutter med fallskjerm, strålende sol og nydelig utsikt. Jeg får frysninger bare jeg tenker på det! Det sykeste var å sitte der med den rosa hoppedressen min, med beina dinglende ut av flyet. Før jeg ante ordet av det var vi ute i lufta, i full gang med en backflip. Jeg hylte, klamra meg fast, hylte, tok tommel-opp og hylte litt til. Da jeg endelig fikk roa meg litt, så jeg hvor vakkert det er i Salvador og omegn. Mange små øyer, turkis hav, lange strender og frodige skoger. Til og med byen Salvador, som jeg egentlig bare forbinder med mas og tjas, ble vakker. Det var verdt hver en  krone, og jeg kan garantere at det ikke var siste gang jeg hopper i fallskjerm! Iiiiiik;D
Hoppet mitt ble foreviget med både film og bilder, men det kommer senere. 
Måtte skrive under kontrakt på at vi skjønte at det var fare for skader og/eller død. Vi skrev også under på at vi ikke kunne saksøke fallskjermfolka. Betryggende. 
Mia klar for hopp i rosa hoppedress. 



4 kommentarer:

  1. Oi Oi. Du er tøff. Gleder meg til filmen.
    Klem Kit

    SvarSlett
  2. Wæææ, som jeg misunner deg!

    SvarSlett
  3. Halla.. dætte værkar som ein rakande go blogg!!
    Føllgjer mæ.. dætte blir bra!!
    æ dæ spænnande på alle bloggen + brasil?
    kor længe e oppholdet?

    *ivrigfàn*

    -stæggern-

    SvarSlett
  4. Takk for det, stæggern!:) Oppholdet er 3,5 mnd ca. Fellesreisen går fra 18. august til 2. desember. Har du tenkt å studere med gateway eller? Det anbefales!

    SvarSlett